Schminteriør

Jeg er like hjemmekjær som en grågås (husker hvor jeg bor, kommer tilbake en gang i blant) og er følgelig ikke så veldig opptatt av interiør. I et land hvor det strengt tatt ofte er for kaldt til å gå ut, og manges favoritthobby er "å kose seg" er det ikke så rart at det pusles endel med hus og hjem. Men at det skal være noe man vier livet sitt til? I håp om å oppnå hva da? Man kan forhåpentligvis ikke presenteres under overskriften "The Mother Teresa of Interior Decorating."

Selv drømmer jeg om å bli minimalist. Det kommer aldri til å skje. Jeg har da bokhylle. Nei, jeg havner lett i den kleineste kategorien av alle: "Litt loppis, litt IKEA, det er viktig at ting har en historie, BLABLABLABLA."  De pretensiøsekreativekvasitenkende rotete horders hjem. Der det ser bra ut i et kvarter etter rydding og vasking. Der man fort ender opp med objekter som dette:

Vi må være den første generasjonen som dekorerer våre hjem med et ironisk glimt i øyet. Der våre foreldre pantsatte sin mor for å få råd til en sofa, skifter vi ut vår dersom den ikke matcher bildet på veggen, det som passer perfekt med vårt konseptuelle jeg. Men man kan da trøste seg med at det er nok av folk som dekorerer sitt lønnkammer uten ironi, og som fortsatt bruker hoveddelen av sin lønn på fancy shit til å sitte på. Folk som gjerne lar seg inspirere her:

Shabby chic er visstnok ut, men folk velter seg i det. Det er så hvitt og rosa og rustikt at det ser ut som om noen har spontanspydd youghurtis fra 7-eleven. Bor det ikke menn i disse husene? Spørsmålet er retorisk, for han er jo gjerne med på bildene; sitter i sofaen med et stivt glis eller henger i bakgrunnen som et kvisthull. Beklager generaliseringen, men ser han på fotball mens han lener seg mot puter i rosa lin, drikker kaffe av rosa kopp, spiser cupcakes og klapper på en veskehund? Og i såfall hvorfor? Jeg vet av menn som bor alene. De har svart skinnsofa, veggseksjon fra 1977 og en vimpel i vinduskarmen. Hva er galt med den gyldne middelvei?

Jeg er uansett overbevist om at antall hvite flater i et hjem er parallelt med antall hvite flekker i beboerens hjerne. Vi har litt fritid alle sammen. Kan vi ikke bruke den til noe annet enn å flytte på den vasen en gang til?