torsdag 27. september 2012

Taushet er gull



Jeg synes ikke det er passende å åpne munnen i den hensikt å føre en samtale før klokken syv om morgenen. Dette er tydeligvis ikke gjeldende kutyme i min samboers verden, hvilket fører til replikker som "Jeg tror sannelig vi må kjøpe ny gummilist til dusjkabinettet." en helt vanlig morgen klokken 06.30. Kanskje ikke spesielt provoserende i seg selv, men jeg vil allikevel sammenligne initiativets dristighet med å vekke en sovende gaupe. Det finnes ikke den setning i verden som ikke kan utsettes til kristelig tid eller (aller helst) sløyfes. Kanskje med unntak av dødsfall (kommer an på hvem det er) eller "Eva, jeg har lyst til å invadere Polen."

Og når man så låser seg ut, og den huslige fred er redusert til noe som mest ligner slaget ved Bannockburns siste timer, tror man endelig at en har funnet en lomme av ro mellom hjem og buss. Men nei da, man har rent glemt det verste. Skvalderet på bussholdeplassen. Kanskje den verste av hverdagens orgier i overflødig snakk.



- Nei, er det den karen?
- Ja.
- Skal du på bytur?
- Nei.
- Begynner å bli kjølig om morgenen nå!
- Ja.
- Nå er det sannelig ikke lenge til det blir vinter.
- Nei... jeg er ikke så glad i vinteren.
- Nei huff. Men det er da sånn det er... når man en gang har bosatt seg her, så...
- Ja, det er sant det ja.
- Ja det er noe med det.
- Ja visst.
- Og ellers går det bra?
- Ja, det gjør da det.
- Det er jo fint.
- Kan ikke klage.
- Nei.
- Men det ser ut til å bli en fin dag da.
- Ja, det ser lyst ut.
- Ja... den skulle vel ha vært her nå, bussen?
- Ja, den skulle vel det.
- Det skulle komme en ti over, men nå er den elleve over, også skal det gå en kvart over også, så nå vet jeg ikke hvilken buss det er som kommer.
- Ja, det vet du ja.
- Den kommer vel fra oppi dalen da, siden den er forsinket.
- Ja, riktig.

I dag bestemte jeg meg for å knuse buss-skuret, så det skulle bli stille.



Men det viste seg at noen andre hadde gjort det før meg.

2 kommentarer: