Happy halloween!

Her forleden kom jeg meg ikke på jobb i tide. Fordi:

Legg merke til den sjarmerende tyskeren som holder på å legge kjetting på trailerdekk.
Artig type, bra timing.

Snø kan komme overraskende på, sier du, lille Adolf?
Vel, i dag har jeg en overraskelse til deg.

Burn!

Frøken W har en hobby!

Beklager at jeg ikke fikk skrevet noe i går. Kjerring-W har endelig knekket heklekoden etter årevis med forsøk (jeg har litt tungt for det). Når noe endelig sitter, så blir man jo så smått hektet.

Og siden jeg da har oppholdt meg innendørs kan jeg heldigvis informere om at det ikke var meg. Denne gangen.

Hvem drepte dekoratøren?

Det er ikke alt man trenger å mene noe om, men...

VAR DET MULIG Å RYDDE LITT? Takk.

No shit?

Av og til tror jeg at all denne uhøfligheten og udannetheten jeg daglig er vitne til, er et særnorsk fenomen. Men så tenker jeg på dette bildet jeg tok i New York. Sannelig har de ikke sitt å slite med der og.

Nok en reklame

Nå er de forsyne meg i gang igjen! Hvem tenker de skal rydde opp rotet etter dem på friidrettsbanen? Skal det ikke være mulig å vaske noen kopper uten å rote så jævlig? 

Yes? 

YES?! 

FUCK NO!

Sykkeltyvene

Det er jaggu bra man husker å låse sykkelen. Hvis ikke kunne jo noen ha tatt den med seg.

Klassekamerater

Jeg sparker helst ut i det blå. Altså til høyre. Men man har da ikke dårligere knær enn at man klarer å utføre samme manøver i motsatt retning også, om det skulle trengs.

For venstresiden sliter med en skinnhellighet de ikke blir kvitt. Jeg glemmer ikke da jeg for hundrede år siden var med på et møte i Rød Ungdom. De håpefulle revolusjonære la an til kamp mot imperialistsvinene i Coca Cola. Fair enough. Sigaretter fra Philip Morris derimot, det var det ikke så farlig med. Nå kaster jeg stein i glasshus, den tid jeg stadig snakker nedsettende om multinasjonale selskaper. Men ser jeg en Starbucks kaster jeg alt jeg har i hendene og løper siklende mot målet. Altså er det lettest å boikotte ting man ikke liker og trenger. Og helt umulig å leve som man preker.

Noen drar dette mye lenger enn andre. Hvilket gjør dem til enda større kvasisosialistiske svindlere av noen rødnisser. Og disse får til og med betalt.

Illustrasjonsfoto. Haha, særlig.

Gratulerer med styrevervet, Flåthen! Vel fortjent, du med din industrikompetanse, og... ja, for det var vel derfor du... nei?

Trond Giske bedriver kameraderi som får Putins karrierestige til å se tilfeldig ut. Mange blånisser gjør det samme, bevares. Men det er rødnissene som står 1. mai og gauler om at vi samles på valen. Lol. Det er ingen som kommer inn på valen lenger vettu, uten partibok eller invitasjon fra en kamm'rat!

Hold ekle ting for Dem selv!

Denne var litt drøy, det skal jeg innrømme. Men hvorfor man skal ringe avisen hver gang man finner noe ekkelt der det ikke skal være, se det skjønner jeg ikke. Dem om det.

Det som er aldeles hinsides er når folk finner en larve i kålen og ringer avisen i panikk. "OMG!!! Det er en bug i salaten!!! Ring Aftenposten, VG, NTB og Norgesglasset!" Og avisene kaster seg på, som om det dreide seg om en personkonflikt i Senterpartiet. DET HETER FAKTISK KÅLORM! Det er der den bor! Grønnsaker kommer gjerne fra en åker. For at økosystemet skal fungere trenger vi insekter der. Derfor hender det seg at noen blir med hjem til deg. De gjør det ikke for å være ekle, de kan ikke noe for det. Altså litt som Alexander Rybak (men hadde jeg funnet ham i salaten hadde jeg kanskje tatt en telefon til avisen jeg også.)

Det var nettopp et oppslag om at noen hadde åpnet en boks med leverpostei. Som viste seg å være muggen. Så har det vel kommet litt luft inn i boksen da. Ta den med til butikken og få en ny. Vi er travle avislesere her i landet. Dette har vi faktisk ikke tid til.

Kjapp leksjon i yrkesetikk

Dette er helt sant:

Naboen skulle til tannlegen for å rotfylle en tann. Tannlegen rotfylte feil tann. Så rotfylte han riktig tann. Naboen måtte betale for begge.

Det burde naboen selvsagt ha nektet, men hun ble så PERPLEKS at kortet ble dratt uten protester. JEG hadde selvsagt bundet fast den sleipe ålen til tannlegestolen. Og gitt meg selv en gratis anatomileksjon med de redskaper jeg hadde til rådighet. Fortrinnsvis borr og stygg pirkesak.

Du kan bli diktator!

Selv om jeg er svært glad i å fremheve min egen person, samt å legge meg opp i andres gjøren og laden, er det enkelte jeg bare ikke klarer å konkurrere med. Disse møter du i denne boka:

Ikke hadde jeg hørt om Mikal Hem, noe som er ganske pussig siden mannen uten tvil er i besittelse av landets beste penn. Hvem andre kunne ha skrevet en klok, interessant og hysterisk morsom bok om politiske despoter?

Mange av disse har for eksempel ikke tatt fem øre for å plassere seg der oppe sammen med Gud. La meg sitere Ali Soilih, tidligere overhode for Komorene: "Jeg er deres gud og lærer, jeg er den guddommelige veien, jeg er fakkelen som lyser i mørket. Det finnes ingen annen gud enn Ali Soilih." I Norge hadde et slikt utsagn neppe ført deg lenger enn til lukket avdeling.


Synes du kong Harald slo litt vel hardt på stortrommen under signingen i 1991? Da Jean-Bedel Bokassa overtok det Sentralafrikanske keiserdømmet i 1997 kostet kroningsseremonien alene 22 millioner dollar.

I 2009 rapporterte medier i Swaziland om at fem av Kong Mswati den tredjes tolv koner hadde hatt med seg et åtti personer stort shoppingfølge på en rundtur gjennom Frankrike, Italia, Dubai og Taiwan, hvor de svidde av mange millioner dollar. Dette førte til oppstandelse blant befolkningen, som i snitt lever på to dollar dagen. Mswati tok selvfølgelig ansvar; han forbød mediene å omtale kongefamiliens pengebruk.

Jeg har så mye å lære.

Dette er en av høstens mest bemerkelsesverdige bøker! Les den!

Hvordan man ikke lager reklame

Hva er dette? En ren oppvaskmaskin? Ikke helt.

Nå skal dere høre. En dag stod det plutselig to halvt tilbakestående menn på døra med et kameracrew. De ville lage middag til oss, GRATIS sa de, samt forgripe seg på oppvaskmaskinen. Det reker jo så mye rart langs veiene nu for tiden, så skeptikeren i meg brakk seg i frykt. Men man har jo bodd to år i Møre og Romsdal, så når man hører ordet GRATIS mister man all dømmekraft over den frie vilje og slår til.

Og der stod de da og griset på kjøkkenet og sauset ned alt man hadde av stentøy og bestikk, for de skulle visst bevise for oss og kameraet at vaskemiddelet de hadde med var aldeles top of the pops. Og vi skulle se overrasket ut. Jada. En døvetolk og en halvstudert litteraturviter som har strøket tre ganger til første prøve på Statens Teaterhøgskole.

Det gikk ikke bra. Og vi begynte å bli passe lei, men de nektet å gi opp siden middagen hadde kostet en formue. Så stemningen ble mer og mer anstrengt, og til slutt ba vi kamerafolkene om en times pause. Fruen tok dem med til Melhus sentrum for å vise fram lokale severdigheter (hah!). Jeg rakk akkurat å slå de tilbakestående vaskemiddelfyrene i hodet med en stump gjenstand og grave dem ned i hagen før de andre kom tilbake.

Jeg sa at de hadde fått akutt downs syndrom, ble hentet av bilen til Tangerudbakken og at vi ikke fikk lov til å kontakte dem igjen.

Det siste jeg hørte var at kameracrewet ansatte to nye snålinger, gikk videre til et amatørteater på Jessheim og fikk full klaff med skuespillere der. For alt jeg vet har de fått konseptet på TV også! Hva gir du meg?!?!

Som om jeg skulle sagt det selv

Hvordan snu dagen - et selvhjelpsrim

Dagen starter tidlig - man tenker: "Bah, gå bort!"

Og bussen blir forsinket av en tosk med kredittkort.

Man setter seg i setet og kommer seg på nett
- for å sjekke Dagbla', ja hva hender, rett og slett?

Akk, det er så traurig, men hva fanger så mitt øye?
Jeg har en bok i vesken, og den er kjempeløye!

Haha, der mangler kun en ting
for å løse dagens brøk.
Jeg avlegger jo selvsagt
min barista et besøk!

Sett pris på de små gleder,
de knuser tjaset, glatt!
Og tenk, da kan man smile
- selv om håret er helt flatt!

(Frøken "The Secret" W opplyser om at suksess ut fra denne enkle formel er avhengig av hormonell balanse.  Enkelte dager er man mer henfallen til syrlige kommentarer, furting, lett depresjon og sjokolade enn andre. På slike dager anbefaler jeg kun at De flytter for Dem selv og ringer Freia take-away.)

Å by på seg selv, del 1

Det er blitt så populært å by på seg selv. Ikke bare populært, det er obligatorisk. Man kvalifiserer ikke til å leve hvis ikke man oppfyller dette enkle krav. Jeg, derimot, synes folk flest burde slutte å by på seg selv, siden folk flest ikke er spesielt interessante. Det er som å by på tre dager gammelt kaffebrød. Tanken er god, men det er ikke så hyggelig for den som må late som om du har truffet spikeren på det kulinariske hodet.

Common knowledge skal ha det til at man må snakke uansett om man har noe å si. Dette er feil. Folk som snakker uten å ha noe å si er slitsomme og kjedelige.

Bortsett fra noen som er så veltalende at de kan snakke om hva som helst. For eksempel Stephen Fry, Egil Hegerberg eller tante Eva. Ingen av disse vokser på trær.

Andre igjen kan prate i tre timer om en samtale med strømleverandøren, men hvis det er snakk om gamle mennesker er det viktig å nikke og late som om man følger med, siden man ikke vet om det er siste gang man snakker med vedkommende. Uttalelser som "Kan du ikke være stille i fem minutter, så jeg ikke blir gal av dette maset?" kan fort komme til å plage deg resten av livet dersom du to dager senere får beskjed om at personen ble funnet død ved telefonen etter å ha blitt rammet av slag under samtale med en spåkone.

Her, som ellers i livet er det viktig å balansere. Hvor går grensen mellom stille veggpryd og overdrevet skvalder a'la Lisa Tønne? Det må dessverre hver og en av oss finne ut av selv.

Angst!

Det er så mye fælt her i verden. Kari Bremnes synger "Det er mye som er trist, hvis du får tenkt deg om". Jeg mener ikke sånn fælt. Ikke sånn mørketidskvasidepressivtluksusproblem-trist. Men skikkelig, skikkelig fælt. Marerittfremkallende, horribelt, angstrystende.

Det er så ekkelt at du ikke aner utveier, du kan bare håpe at du aldri blir involvert, at det firmaet du jobber i ikke plutselig finner ut at de skal kjøpe billetter for at alle skal ut og "kose" seg før jul. Et kynisk, kapitalistisk prosjekt uten det minste av kunstnerisk verdi - det kan vi leve med alle sammen. 

Men ett sted må grensen gå. Og nu er den passert.

Vi lyser fred over den gode smaks minne. 

Gøy med plastkort

I helgen var det Toilldag i Trondheim. Altså mye billig å få kjøpt. Og direkte galskap å dra til byen. MEN for fattige bokhandlere er det et must for å få oppdatert garderoben såpass at man unngår å se ut som en fallert sosialist. Kan hende man er en fallert sosialist, men folk trenger i det minste ikke å dra den slutningen før man åpner munnen. Nuvel.

Toilldagen er ofte en studie i skikk og bruk, den tid man som oftest starter dagen med å stå i kø. Selv begynte jeg hos urmakeren, i håp om å sikre meg en klokke med uforskammet mye bling. Jeg aner ikke hvorfor, jeg var vel hormonell som vanlig. Det gikk fint, alle oppførte seg eksemplarisk. Helt til butikken åpnet.

Lokalet var fullt av gale, desperate mennesker med dårlig tid. Personalet begynte å drive mersalg. "Hallo!" er vel en passende kommentar til dette. Så begynte folk å forhøre seg om produktenes bruksområde, garanti og bytterett. "Hallo!" er også passende her, siden vi snakker om en utgift på 100 kroner, men en iq på langt under samme tall. Når det gjelder dyrere varer skulle det også være ganske klart hva man bruker en bunadssølje til - og det er neppe en vare man kjøper på impuls. Men jeg fikk klokka (som jeg selvsagt venter med å justere til over helga, fordi jeg ikke lefler med andres tid på en skamløs måte) og løp videre.

Hos frisøren hadde de leid inn damer til å sitte i vinduet hele dagen. Det kan man jo mene mye om, men jeg regner med at andre bransjer følger etter. Gleder meg spesielt til forhandlere av sykepleieartikler gjør det samme og stiller ut en inkontinent gammel mann med podagra, brokk og sjenerende hårvekst. Eller at Hallvard Flatland tar plass i vinduet på Telebutikken.

Senere utover dagen ble det endel roping, klaging på kø (Sherlock hadde åpenbart tatt seg en bytur), dytting og velting av barnevogner. Men alt sånt hører jo med. Jeg overhørte også en samtale mellom mor og avkom, der følgende replikk så passende falt: "100 kroner er selvfølgelig billig. Men hvis man kjøper mange ting til 100 kroner, så blir det mye penger allikevel." En lekse som både undertegnede og alle tullingene i Luksusfellen burde legge seg på minne.

Jeg fant ikke så mye egentlig. Min venn, Regnskapsføreren, var også med. Hun fant ikke så mye hun heller.

Ord vs. bilde

Ser ikke ut til at Reidun er helt sikker lenger...

Maktmisbruk

Jeg skal ikke mase om barnevogner, tre i bredden, tar seg til rette, tror de eier verden, småbarnsmødre som har opphøyd seg selv og sitt avkom til verdens viktigste - opp der sammen med Gud, Petter Northug og Bono. Alle andre maser om det, så da orker ikke jeg. Bare litt.

SE HER DA! Hvordan barnevognen jaget den stakkars rullestolen ut av bussen, og rullestolen bare: "Hjelp, hjelp, ikke plag handikappede vær så snill!". Og barnevognen bare: "MOAHAHAHAHA! Move over, jeg er elsket av alle!"

Og rullestolen bare: "Men jeg kan ikke reise meg for deg, jeg er lam!", og barnevognen bare: "Det driter jeg i, da kan du vel rulle til byen da." Også veltet barnevognen rullestolen ned trappa og ut på gaten, før den fant seg til rette og stod og gliste hele veien til Trondheim. Det var ikke spesielt trivelig.

Akkurat

Hurra for selvironi i transportnæringen!

Sivil ulydighet

Her på Melhus er det ikke så mye bråk. Vi sliter heller ikke med så mye street-art, tagging eller græfitti (som de uttaler det i politiet). En og annen piece kan man finne, men vi snakker ikke akkurat Banksy.

Dog kan man finne små perler; i dag så jeg en liten, sjarmerende og oppfordrende sak der den gode vilje formelig gjennomsyrer teksten og setter skrivefeil på sidelinja.

Men før man knapt har fått veltet seg i all denne positiviteten, glir blikket ørlite mot høyre:

Ja da. Så lenge var Adam i paradis.

MEN:
Man tusler bedrøvet mot bussholdeplassen, og aner ingen ting om det fantastiske som venter! Et eksempel på sivil ulydighet, så herlig frekt at det ikke kan annet enn applauderes. You say no posters, I say fuck you.

Ikke diskret plassert på en annen vegg, ikke en halv meter unna. Rett under, faktisk. Lol. Noen som trenger hushjelp?

Pallass, del 2

Ville bare vise progresjonen i romfolkets byggeprosjekt i Trondheim. Ser ut til at de planlegger et helt boligfelt.

På lånt tid

På et bibliotek skal det være stille. Det er et av få steder i verden hvor det er lov å hysje. Det er et sted hvor gale mennesker viser fingeren dersom du skulle komme i skade for å hoste. Samtidig skal man jo tekkes alle i et sosialdemokrati anno 2012, så enkelte biblioteker har begynt å regelrett prostituere seg i håp om å trekke folk.

Dette blir det jo ikke akkurat stillesoner av.

På åttitallet fikk vi beskjed via oppslag på bibliotekveggen om at det var strengt forbudt å drikke og spise mens man leste. Nu blir det sannelig oppfordret til inntak av næringsmidler gjennom hendig plassering av maskineri.

Alle vet jo at folk som er henfalne til slikt griseri med lånte bøker snart kommer til det punktet hvor de kliner buser utover sidene med den største selvfølgelighet.

Mange bøker faller snart fra hverandre, de lukter av loppemarked og inkontinens og fattigdom. Men hvem sier at levd liv ikke har sjarm?

Til det kommer en barnehage, to skoleklasser og en gruppe med psykisk utviklingshemmede innom samtidig.     Hjemme har jeg et lesebrett med wi-fi. Jeg går hjem. Der sitter det en dame og roper i mobiltelefon, men det gjør det jo uansett over alt.

Hvem i all verden er det?

Ja, selvfølgelig! Ingen hadde hørt om Eddie Izzard før Skavlan 28/9, så takk for påminnelsen. Ikke glem "Kjent fra Senkveld" når Jo Nesbø kommer med ny krim da. Klemz.

The owls are not what they seem

Landets mest høytflyvende advokat om dagen, Mette Yvonne Larsen, har fått hard medfart fordi hun kalte bygda Vågå for Twin Peaks. Dårlig skikk og bruk? Jeg regner med at fruentimmeret hadde sine grunner. Men det første som slår meg er at hun åpenbart aldri har vært på Melhus. Her er ingen Dale Cooper, men det meste er som tatt ut av hodet på David Lynch. Jeg vedlegger heftig billedmateriale som bevis:

Førsteinntrykk:

Fiffig brokonstruksjon med traumatisert person:

Heftig vannføring:

Lokal industri:

Snasent serveringssted:

Log lady:

Landsens fornøyelser

Jeg har vært langt utpå landet i helgen. Der sitter man ikke og klager over at det er lite å finne på, man sørger istedet for underholdningen selv. Det er forsåvidt greit for meg, men det hender jo av og til at uskyldige rammes. For eksempel her:

En noe uheldig objektivisering, synes jeg. Man kan jo tydelig se at de ikke er helt komfortable:

Men når man ser hvilke forbilder de har, så er det jo ikke så rart at de blir forvirret, havner i en identitetskrise og lar seg forlede til å tro at det er viktigst å ta seg ut.

Sukk

Det er ikke jeg som bruker penger på VG her i huset. Men siden trykksaken nu bare ligger der og slenger, klarer ikke jeg å la være å se inni. Og da blir dere atter en gang belemret med det jeg fant. For jeg klarer ikke å la det passere. Dagsbeste, tre på rad:

Bjørg starter sterkt med å klage over at folk knapt lærer fadervår lenger. Det å kunne litt om forskjellige religioner, kristendommen inkludert, er en del av allmenndannelsen. Å pugge skiten utenat er sikkert fint som hukommelsestrening, men hva annet skal man bruke det til? Kristoffer Schau sa en gang at heksebrenning  også var regnet som tradisjon, men vi klarte og slutte med det og. Nok en gang viser undersøkelser at vi nordmenn ikke scorer spesielt høyt på kunnskap. Men hva gjør vel det hvis vi kan framføre vers om "a man in the sky"?

Hvem som skal være president, Inger? Ingen av dagens politikere sier du? Det har vel ikke falt deg inn at man ikke trenger president heller, men uansett: Finland og Island driter seg jo skikkelig ut, i motsetning til Norge som sender en innavlet alternativmesse på representasjon.

Kari fra Hadeland. Du fikk ikke kjøpt sjokolade før du var stor. Hvis man er stor har man ikke godt av sjokolade. Hvis den er på rasjonering er sannsynligheten for at du er stor ganske liten. Noen påstår at hjernen trenger sukker når man vokser. Her er beviset.

Orddelingskonsekvenser

Både jenter og jakker til salgs der altså. Jeg ville ha trodd at klesbutikker holdt seg for gode til å holde på med trafficking, men finanskrisen fører tydeligvis til at man lemper litt på prinsippene.

On the road

Kjære bilister: av og til dukker det opp noen hvite striper i veien. Dette er en såkalt "fotgjengerovergang". Dersom De kjører bil er det meningen at De skal stanse her og slippe fotgjengere over gaten. Se der ja, der gikk det opp et lys for Dem tenker jeg! Det var faktisk en grunn til at den gamle damen De kvestet stygt i går stod midt i gaten og viftet med stokken da De kom kjørende i 80 gjennom et byggefelt! Synd at De mistet sertifikatet og må møte i tingretten, men De har i det minste lært noe av dette.

Kjære fotgjengere: dere kjenner godt til de hvite stripene i veien som kalles fotgjengerovergang. Det vil ganske riktig si at Dere har den fulle rett til å krysse gaten foran bilen. Det er allikevel ingen grunn til å oppføre seg som en tosk.
- Ikke bruk tid på hilsing og andre fakter som viser takknemlighet for at De får lov til å krysse vegen. De er i Deres fulle rett. Bruk heller energien på å utføre obskøne bevegelser mot bilistene som ignorerer Dem.
- Hold normal fart. Det er ingen grunn til å sige over gaten som om de har en klissen substans under skoene. Det er ikke sikkert at bilisten har Ruzzle på telefonen, og følgelig ikke tålmodighet til å følge deg med blikket i mange minutter.
- Det er fint om Deres kroppsspråk bærer preg av at De har tenkt Dem ut i gaten. Plutselige overraskelser passer bedre på halloween enn i trafikkbildet.

På forhånd takk.

Cortadokaos

Det er mange slags køer man kan ende opp her i verden (suppekø, sykehuskø, donorkø, toalettkø). Noen langt triveligere enn andre. En ganske hyggelig kø er en kaffekø. Man vet at man har noe godt i vente, og står rett og gleder seg midt i bråket fra kverning og brygging. Helt til idyllen blir brutt: "Kor bli det av kaffen da? Ænkel latte med sjokkkolade og karamæll, lættmælk å cappucinodryss?"

Dersom en bestiller en espressobasert kaffedrikk bør man være fullstendig klar over at det tar litt lenger tid enn å pumpe sur traktekaffe fra en TV-kanne. Når en i tillegg har en liste med spesialpreferanser langt som et vondt år, bør en rett og slett ta med seg Olav Duuns samlede verker og forberede seg på en lang venten mot den nytelse som skal komme. Man står ikke og roper til fagfolk om at de skal få opp farten når de allerede gjør sitt ypperste for at du skal bli fornøyd.

Roper man til vinbønder at de skal tråkke fortere eller begynne å tappe jævelskapen så det går an å begynne å drikke? Nei. Roper man til dansere at de får se å komme seg gjennom Svanesjøen så en rekker hjem til Nytt på Nytt? Nei. Roper man til programledere at de må få opp farten så det blir noe schvung på programmet? Kanskje, spesielt hvis det er snakk om Elin Ørjasæter.

Men ellers er det bare å ta Eder sammen, og ta det med ro!

P.S. Enkelte serveringssteder har ikke espressomaskin, men en "kaffemaskin" med knapper der de trykker på espressoknappen, cappucinoknappen og latteknappen. På disse stedene er det faktisk lov til å rope, men det får vi ta en annen gang.

Hvorhen De går i li og fjell

Mange tar seg en tur i marka nu i dette nydelige høstværet. Det er i utgangspunktet en utmerket aktivitet for kropp og sinn, men begrenses ofte av fremmedes adferd. Istedet for at vi alle får nyte naturen i fred og ro er det noen som tar seg til rette i den tro at de eier grunnen alene. Jeg har utarbeidet et par enkle kjøreregler for heldig opptreden under slike tilfeller.

Scenario 1: Birkensyklisten. På en femtigrams dødsmaskin kommer han susende bakfra uten hemninger, rede til å skade kvinner og barn for livet i håp om å sette nye rekorder. Slik kan man ikke holde på. Neste gang du hører utysket i bakgrunnen, still deg klar ved siden av stien. Et velrettet spark rettes mot rammen slik at sykkelen velter og han som sitter oppå fyker ut i myra/vannet. Spis nisten din mens du ser på at han synker.

Scenario 2: Birkenskiløperen. Same, same but different. Idet han dytter Dem ut av løypa og spidder vitale organer med skistaven roper De følgende: "Ha ha ha, du klarte ikke merket i Birken, din svekling! Du er ikke tøff nok til å ha en lederjobb!" Dette fører til at vedkommende siger sammen i krampegråt og legges inn til observasjon.

Scenario 3: Småbarnsforeldre som jogger med barnevogn. Sikkert harmløst, men så perfekt er det ikke lov til å være. Gråt under et tre til følelsen av utilstrekkelighet har gått over.

Scenario 4: Du får øye på noen som spiser mat stanset ut i elgform. Se scenario 3.

Scenario 5: Noen går med staver som de trekker etter seg istedet for å bruke ordentlig. Konfisker stavene og gi brukeren beskjed om at hun skal få stavene igjen så snart hun slutter å oppføre seg tåpelig.

Scenario 6: Du havner bak et lesbisk turlag og kommer ikke forbi grunnet stor bredde og lav fart. Her kan man like gjerne innse at slaget er tapt og slå opp teltet for natten.

Scenario 7: Løse barn og løse hunder. Spill død.

God tur!