Cortadokaos

Det er mange slags køer man kan ende opp her i verden (suppekø, sykehuskø, donorkø, toalettkø). Noen langt triveligere enn andre. En ganske hyggelig kø er en kaffekø. Man vet at man har noe godt i vente, og står rett og gleder seg midt i bråket fra kverning og brygging. Helt til idyllen blir brutt: "Kor bli det av kaffen da? Ænkel latte med sjokkkolade og karamæll, lættmælk å cappucinodryss?"

Dersom en bestiller en espressobasert kaffedrikk bør man være fullstendig klar over at det tar litt lenger tid enn å pumpe sur traktekaffe fra en TV-kanne. Når en i tillegg har en liste med spesialpreferanser langt som et vondt år, bør en rett og slett ta med seg Olav Duuns samlede verker og forberede seg på en lang venten mot den nytelse som skal komme. Man står ikke og roper til fagfolk om at de skal få opp farten når de allerede gjør sitt ypperste for at du skal bli fornøyd.

Roper man til vinbønder at de skal tråkke fortere eller begynne å tappe jævelskapen så det går an å begynne å drikke? Nei. Roper man til dansere at de får se å komme seg gjennom Svanesjøen så en rekker hjem til Nytt på Nytt? Nei. Roper man til programledere at de må få opp farten så det blir noe schvung på programmet? Kanskje, spesielt hvis det er snakk om Elin Ørjasæter.

Men ellers er det bare å ta Eder sammen, og ta det med ro!

P.S. Enkelte serveringssteder har ikke espressomaskin, men en "kaffemaskin" med knapper der de trykker på espressoknappen, cappucinoknappen og latteknappen. På disse stedene er det faktisk lov til å rope, men det får vi ta en annen gang.