mandag 15. oktober 2012

Gøy med plastkort

I helgen var det Toilldag i Trondheim. Altså mye billig å få kjøpt. Og direkte galskap å dra til byen. MEN for fattige bokhandlere er det et must for å få oppdatert garderoben såpass at man unngår å se ut som en fallert sosialist. Kan hende man er en fallert sosialist, men folk trenger i det minste ikke å dra den slutningen før man åpner munnen. Nuvel.

Toilldagen er ofte en studie i skikk og bruk, den tid man som oftest starter dagen med å stå i kø. Selv begynte jeg hos urmakeren, i håp om å sikre meg en klokke med uforskammet mye bling. Jeg aner ikke hvorfor, jeg var vel hormonell som vanlig. Det gikk fint, alle oppførte seg eksemplarisk. Helt til butikken åpnet.

Lokalet var fullt av gale, desperate mennesker med dårlig tid. Personalet begynte å drive mersalg. "Hallo!" er vel en passende kommentar til dette. Så begynte folk å forhøre seg om produktenes bruksområde, garanti og bytterett. "Hallo!" er også passende her, siden vi snakker om en utgift på 100 kroner, men en iq på langt under samme tall. Når det gjelder dyrere varer skulle det også være ganske klart hva man bruker en bunadssølje til - og det er neppe en vare man kjøper på impuls. Men jeg fikk klokka (som jeg selvsagt venter med å justere til over helga, fordi jeg ikke lefler med andres tid på en skamløs måte) og løp videre.



Hos frisøren hadde de leid inn damer til å sitte i vinduet hele dagen. Det kan man jo mene mye om, men jeg regner med at andre bransjer følger etter. Gleder meg spesielt til forhandlere av sykepleieartikler gjør det samme og stiller ut en inkontinent gammel mann med podagra, brokk og sjenerende hårvekst. Eller at Hallvard Flatland tar plass i vinduet på Telebutikken.

Senere utover dagen ble det endel roping, klaging på kø (Sherlock hadde åpenbart tatt seg en bytur), dytting og velting av barnevogner. Men alt sånt hører jo med. Jeg overhørte også en samtale mellom mor og avkom, der følgende replikk så passende falt: "100 kroner er selvfølgelig billig. Men hvis man kjøper mange ting til 100 kroner, så blir det mye penger allikevel." En lekse som både undertegnede og alle tullingene i Luksusfellen burde legge seg på minne.

Jeg fant ikke så mye egentlig. Min venn, Regnskapsføreren, var også med. Hun fant ikke så mye hun heller.


2 kommentarer:

  1. Æ får vel å bilde på bloggen om æ stille mæ bak dæ i kø å dytte med barnevogn neste år!

    SvarSlett