onsdag 24. oktober 2012

Klassekamerater

Jeg sparker helst ut i det blå. Altså til høyre. Men man har da ikke dårligere knær enn at man klarer å utføre samme manøver i motsatt retning også, om det skulle trengs.

For venstresiden sliter med en skinnhellighet de ikke blir kvitt. Jeg glemmer ikke da jeg for hundrede år siden var med på et møte i Rød Ungdom. De håpefulle revolusjonære la an til kamp mot imperialistsvinene i Coca Cola. Fair enough. Sigaretter fra Philip Morris derimot, det var det ikke så farlig med. Nå kaster jeg stein i glasshus, den tid jeg stadig snakker nedsettende om multinasjonale selskaper. Men ser jeg en Starbucks kaster jeg alt jeg har i hendene og løper siklende mot målet. Altså er det lettest å boikotte ting man ikke liker og trenger. Og helt umulig å leve som man preker.

Noen drar dette mye lenger enn andre. Hvilket gjør dem til enda større kvasisosialistiske svindlere av noen rødnisser. Og disse får til og med betalt.


Illustrasjonsfoto. Haha, særlig.

Gratulerer med styrevervet, Flåthen! Vel fortjent, du med din industrikompetanse, og... ja, for det var vel derfor du... nei?

Trond Giske bedriver kameraderi som får Putins karrierestige til å se tilfeldig ut. Mange blånisser gjør det samme, bevares. Men det er rødnissene som står 1. mai og gauler om at vi samles på valen. Lol. Det er ingen som kommer inn på valen lenger vettu, uten partibok eller invitasjon fra en kamm'rat!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar