Før og nå

Hvis mobiltelefoner laget støyende lyder i offentligheten på femtitallet, ja da trykket folk på den røde knappen og fant igjen oppmerksomheten der de hadde den sist. De løftet et par fingre til sixpencen, tok av seg lua og lot facebook være facebook helt til et passende høve dukket opp så man kunne sjekke feeden i fred og ro. På søndager tok de trikken til markagrensen, mens telefonen lå igjen i gangen, på et såkalt "telefonbord". Twitter ble brukt med moderasjon, man la vekt på å spare enkelte vittigheter til festlige lag, og dagens middagsmåltid ble vurdert til å være en privatsak. Istedet for å polere virkeligheten på facebook, prioriterte man de nærmeste naboene - altså gjennom overdreven vinduspuss, teppebanking og partering av gris. "Nu kan julen bare komme. Håper svoren blir like sprø som fruen etter en helg med slakting. Lolz.", skrev de kanskje i en stille kveldsstund, pattende på en pipe på trammen, mens betlehemsstjerna lyste på kveldshimmelen og Doris Day surret og gikk på Spotify. Det var tider. Nu brøler folk i telefonen på biblioteket.