I dag hjalp jeg en tiåring med leksene. Jeg har ikke hatt noe med skolevesenet å gjøre siden Arilds tid, så man antok at det hadde skjedd noen forandringer siden den gang. Men jeg tenkte også at kunnskapene som skulle på plass var nogenlunde de samme som på nittitallet. Så feil kan man ta.
Det startet så fint med gangetabell, substantivbøying og årstider på engelsk. Frøken W hang med som en trygdemottaker foran travskjermene på Narvesen. Men plutselig kom det et dypdykk i egyptisk geografi og historie, og her snakker vi nordsjødykking. Også jeg som trodde at det ble slutt på pugging av byer etter Kiellands "Gift" og Bjørneboes "Jonas". Neida, man har ikke lært noen ting av litteraturhistorien.
Da vi hadde kommet oss gjennom byer langs Nilen, skarabeer og papyrusmoro gikk vi over til filosofi. De tre begrepene i Aristoteles etikk. I min tid lærte vi sånt på ex. phil., men nu er det vel meningen at man skal ta forberedende før ungdomsskolen.
Aristoteles. Femteklassingenes helt.
Foto: Filosofia.org
Jeg sitter igjen med ambivalente følelser. Stakkars barn som må sitte halve kvelden med lekser. Og samtidig: hvor heldige de er som har tilgang til, og blir foret med all denne kunnskapen. Det skrives stadig om at den norske skolen ligger etter, målt mot mange andre land. I kveld erklærer frøken W unntakstilstand og løfter glasset for lærere og elever.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar