Is it... a shoe?

Det morsomste jeg vet er når folk sitter i (tidligere nevnte) kjedelige samtaler på bussen, og tror at de endelig har kommet fram. De byder farvel og spretter opp fra setet, men så viser det seg at man ikke er ved holdeplassen, men bare har stanset på rødt lys like før. Plutselig oppstår alle pinlige stillheters mor, og ingen kommer på noe å si. Ubetalelig! Nok om det.

Det nest morsomste jeg vet er sko med veldig høye hæler. Jeg anslår at antall mennesker i verden som faktisk behersker kunsten å gå med slike begrenser seg oppad til ca tyve. Femten av disse er menn i kvinneklær. Av dette bør altså vi andre trekke slutningen at vi skal la det være. Men nei da. Man registrerer jo at selveste fotballfrua ifører seg skotøy som for kun få år siden ville ha fått henne tvangsinnlagt for klumpfot. Sue Townsend (forfatteren av Adrian Mole-bøkene) fikk så store ryggproblemer etter uvettig stilettbruk at hun ikke kunne gå i det hele tatt. Tidligere i år ga hun ut romanen "The woman who went to bed for a year". Tilfeldig? Neppe. En aldeles elendig bok var det også.

De generaliserende blant oss vil nok påstå at jeg tilhører den delen av befolkningen med klare preferanser innen flatt skotøy. Men jeg kan stolt meddele at jeg ikke er redd for å skille meg ut i mengden med ganglag som en nyfødt kalv. Man er ikke redd for å eksperimentere med store høyder, tør jeg love! Se hvor gæren jeg har vært i dag:

Men det ble litt i overkant, så jeg måtte gå ned til noe mindre kreisi:

God skikk og bruk? Kjenn Deres begrensning!