Hverdagsrasisme

Nu skal jeg ikke gjøre narr av smaksprøvene til ICA. Bildet ble tatt rett før stengetid, og her midt i landet lar man tydeligvis ikke sjansen gå fra seg til å få med seg noe som er gratis, uansett hvor delikat det er. Folk er gærne. Så takk til ICA for at de tar på seg å fore massene.

En gang passerte jeg det samme fatet på vanlig troskyldig vis. En mann av "sydlig herkomst" forsynte seg. Noen sekunder etter kommer en gauldaling sigende i samme ærend. Han rekker ikke å ta noe før fruen roper: "Itj eta nå av derre som svartingan har holdt på å nævla på!" Oversatt til norsk skulle det altså bli noe i nærheten av at han ble nektet å spise fordi en mann med mørkere hudfarge muligens hadde sneiet borti maten like før. Jeg ble stående med munnen på vidt gap, så til de grader at all verdens smaksprøver hadde fått plass der inne. Man skulle selvfølgelig ha brukt munnen til å snakke istedet, men når man blir satt ut opphører gjerne all hjernekapasitet på stedet. Heldigvis hørte ingen andre enn jeg og den sultne ektemann tiraden. Men man kan ikke unnskylde seg for evig tid. Shame on me.